søndag 12. september 2010

nobody's gonna come and save you

på trass av alt det nye vi får oppleve, folka vi får møte, og stadane vi får sjå som utvekslingselevar, er det ganske sjukt å reise fra heile livet heime for noko heilt ukjendt. alt ein kjenner til og er trygg på blir lagt på is, og ein blir tvungen til å starte på nytt heilt åleine.

IKKJE MISFORSTÅ, eg har det bra. eg har berre ikkje tenkt på heile greia frå denne vinkelen.

6 kommentarer:

  1. I've been there, in this lonely, foreign space where you are right now. I can't promise you that it gets any better (even after 16 years), but I can say that you will be a stronger, more interesting person for having done it.

    Chin up, lovey. You're doing just fine.

    SvarSlett
  2. <3 - eg tykje du er sterk (ikkje psykisk, heheh) og inspirerande. med tanke på at du faktisk reiste! stå på søta.

    SvarSlett
  3. Der faila du hardt KammilenXD!(med kommentaren din..)

    Viss du ikkje ser da sjøl so e du enten;
    a: stokk dum
    b: dyslektikar
    c: ekstremt frekk

    SvarSlett
  4. Eg skjønnar ka du meina, Hanne. Berre tenk at for kvar dag som går e du ein dag nærare å reise heim igjen og det kjem nok til å gå fortare etterkvart, og til slutt tenke du kanskje ikkje så masse på oss heime, berre ikkje gløym oss! hehe :) Vi venta på deg, savna deg jenta <3

    SvarSlett
  5. Alt e nytt ja, men og spennande. Ein lure jo litt på om ein e heilt rett navla når ein reise vekk sånn som du har gjort. Etterpå vil du berre ha gode minner og vera glad for at du torde!

    SvarSlett
  6. du må ta masse bilde sånn at minnena sitte då :)

    SvarSlett